 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
|||||||||||||||||||||
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
|||||||||||||||
 |
|
|||||||||||||||||||||
 |
 |
|
||||||||||||||||||||
 |
 |
 |
|
|||||||||||||||||||
 |
|
|||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||
 |
|
|||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||
 |
 |
 |
 |
 |
|
|||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||
 |
|
|||||||||||||||||||||
 |
|
|||||||||||||||||||||
| Gårds historie | Før 1870 | Etter 1870 | « Snarvei |
Gjennom tiden har gården hatt flere navn:
1559 Ønitt
1669 Ounet
1709 Øvnid
1711 Øvnit
1723 Øvnet
1801 Oufnet
Nå Aunet
Alle disse navna har opphav fra Auðn, som betyr Ødegård. Navnet kommer fra at gården ble lagt øde under Svartedauen i 1350. Gården har da blitt liggende øde i ca. 200 år, før den ble tatt i bruk igjen.
Gårdstunet i dag ligger tydeligvis på samme sted som det gjorde på 1600 tallet, da det er funnet hustufter fra denne perioden på samme plass.
I 1843 ble gården delt i to, først i 1870 ble den igjen til et samlet bruk, og fikk bruksnummer 102 og gårdsnummer 14. Dagens gårdsnummer 103 kom først da Kongsmoen kom under Høylandet kommune i 1964.
| Gårds historie | Før 1870 | Etter 1870 | « Snarvei |
I perioden frem til 1723 er selveier forholdet ikke fullstendig.
1559 Bruker Lauritz paa Ønitt
1626 Bruker Christopher i Ønitt
1647 Bruker Thomas Olsen
1665 Bruker Erik Thomassen
1723 Eier Lars Pedersen
Bruker Ole Eriksen gm Mille Ingebriktsdatter
1741 Bruker Halvor Rasmussen gm Ingeborg Olsdatter
1783 Eier Peder Jacob Sverdrup
Bruker Jacob Mikkelsen
1799 Bruker Halvor Halvorsen gm Marit Christensdatter Grytbogen
1821 Eier Salamon Paulsen Mørkved
Bruker Lars Eriksen gm Kristine Jonsdatter Lassemoen
1827 Eier Skomaker Ingebrikt Olsen Brøndbo gm Anne Pedersdatter Hagnes
1843 Her ble halve gården solgt til Peder Christiansen Hagnes
1851 Eier ½ Peder Ingebriktsen gm Johanna Johnsdatter Harstad
1857 Mathias Olsen Berg gm Sara Olsdatter Rosendal
1867 Eier Georg Jacob Sverdrup
Bruker Klokker H. E. Andersen
1870 Her ble gården slått sammen igjen til en, som før 1843, og vår slekt starter som eiere og brukere av gården.
| Gårds historie | Før 1870 | Etter 1870 | « Snarvei |
- Salamon Pedersen Aune (fd 1846) gm Petra M. Andreasdatter Lona (fd 1848)
- Peder Anton Salamonsøn Aune (fd 1877) gm Marie k. Olsdatter Øie (fd 1877)
- Sigurd Pedersøn Aune (fd 1902) gm Hjørdis Konstanse Andersdatter Ludvigsen (fd 1913)
- Per Arnold Aune (fd 1938) gm Hallfrid Leiknes (fd 1943)
- Janne Aune (fd 1961) gm Trond Helge Sagvik (fd 1958)
Etter at Peder Christiansen fikk de to bruka slått sammen til en enhet, delte han og eieren av bruksnummer 3, skogen. Resultatet ble teigblanding, men teigene er godt beskrevet.
Peder var utlært skredder og drev med håndverket i ledige stunder. Han var nøyaktig, driftig og hadde stor arbeidsevne. Han var også "kvakksalver" og bygdedoktor.
Peders sønn Salamon Pedersen hadde vert medbruker noen år da han 02.09.1876 fikk skjøte på gården. For dette måtte han betale 275 spesidaler og kår. Også Salamon var dyktig og framsynt, og hadde bygds tillit. Særlig som skrivehjelp når viktige varer skulle kjøpes. Han solgte også varer til naboer, skogsfolk og fartøyskarer.
Salamon var herredsstyrerepresentant da Foldereid ble eget herred i 1886. Han var også med i fattigkommisjonen.
Den 21.10.1904 overtok Salamons sønn Peder Anton gården. Han betalte kr 1200 + kår.
Peder Anton fulgte opp de tradisjonene som faren og farfaren hadde grunnlagt. Han hadde stadig kommunale verv, var skogformann og drev dagligvareforetning. I begynnelsen hadde han butikken i ene enden av stabburet, men flyttet den senere til kjelleren på huset. Dette var eneste butikken på Kongsmoen i denne tia.
01.04.1935 tok Sigurd Aune over gården. Før dette hadde han drevet en motorbåtrute fra Kongsmoen til Foldereid. Han begynte med den gamle båten som P. A. Aunet hadde hatt. Senere 1936 fikk han bygd ny båt med motor, og da fraktet han til og med motorsykler i båten. Han fraktet også biler utover fjorden, men da i en føringspram. Sigurd kjørte båtruten i 22 år men etterhvert overtok Rolf Holandsjø.
Hallfrid og Per Aune tok over gården i 1965, de drev da med melkekyr. I 1975 begynte de med okser, mens de i 1981 gikk over til sau og gris.
I årsskiftet 1984 tok vi (Janne og Trond) over gården. Mer om gårdsdrifta i dag finner du i menyen til venstre.
