Aunet Gård ca. 1961 |
Aunet Gård 2006 |
Under maksimum av siste istid lå brefronten ute på kontinentalsokkelen og hele dette området var nediset. Først i perioden Yngre Dryas (11000 10000 år siden) ble området gradvis isfritt.
Etter som brefronten trakk seg tilbake, fulgte fjorden etter. Sand og grusavsetninger ble bygd opp til avsetningstidens havnivå, og dannet morener. Senere har elva gravd i avsetningene, og finere materiale er fraktet ut i fjorden, mens de grovere er avsatt i elvesletter.
I nordøstlig retning for gården ligger Grøttesådalen, det var gjennom denne dalen den gamle ferdselsveien mellom Høylandet og Bindal gikk.
Nordfoldas nedbørfelt karakteriseres av mektige landskapsformer, der høye fjell reiser seg bratt opp fra dalbunnen. Særlig imponerende er Nonsfjellet i nord (917 moh.), Årfjellet i øst (813 moh.), og de dype dalgangene Grøttesådalen og Aundalen, samt mange små vann og tjern oppe på høyfjellsplatået.
Høyfjellsplatået med sine store og urørte fjellområder har gode muligheter for lengre fotturer, fisketurer og skiturer med utgangspunkt fra 1. Aunvatn.
Området brukes også til bærplukking og har delvis gode molteforekomster.
Østover ligger Aundalen, her er det tre vann etter hverandre 1. 2. og 3. Aunvatn. Disse vatna har fått navn etter dalen de ligger i.
Aundalen mellom 1. og 3. Aunvatnet, har stor opplevelsesverdi med sin ”ville natur” og stupbratte fjellsider på 300-400 m.
De store grusavsetningene i begge endene av 1. Aunvatnet, har en frodig skogvegetasjon. Det er også en del eldre granskog på nordsiden av 1. Aunvatnet. Vegetasjonsmessig karakteriseres området som blåbærgranskog.
Avløpet fra Aunvatna er elva Nordfolla som pga moreneryggen tar en omveg mot sør og møter Kongsmoelva ca. 0,5 km før de munner ut i sjøen. Mer om Nordfolla finner du under ”Fiske ” i menyen over.
Ved utløpet av 2. Aunvatnet ligger et større myrområde. Mellom 3. og 2. Aunvatn er det registrert en del interessante arter i rik skogvegetasjon, bl.a. med innslag av alm. Spesielle arter er lyssiv og soleienøkkerose.
Registrerte rødlistede arter som hekker og yngler er kongeørn, hubro, jerv, gaupe og oter.
Området har gode bestander av elg, hjort og rådyr, i tillegg til at det i senere år er kommet bever til vassdraget.
I området er det viktige samiske interesser knyttet til reindrift, utmarksnæringer, kulturmiljø, kulturlandskap og kulturminner. Det er registrert 120 kulturminner i området, hovedsakelig boplasser og reingjerder. Andre registrerte kulturminner er blant annet knyttet til ressursutnyttelse som fiskeplasser, fangstgroper, melkegroper og sennagressmyrer. Kulturminnene er viktige historiske dokumenter når det gjelder den tidligste bruken og gir området en høy identitetsverdi.